Kystkultursenteret på Lovund ligger på Bryggodden, ca. 100 m. fra ferjekai og hurtigbåthavn.

Historien bak
Ludvig Larsen kjøpte i 1926 en brygge fra Træna og satte opp på Bryggodden på Lovund. Her startet han opp med forskjellig handelsvirksomhet, bl.a. kjøp og tilvirkning av fisk. Aktiviteten økte på og dermed behovet for mer plass. Brygga ble større og større og kaiet kom lengre og lengre fram.

Adskillige tonn med sei, torsk, hyse og annen "vanlig" fisk har gått over kaiet: Noe er blitt sløyet, iset og "eksportert", noe flekket for henging til tørk, noe røkt og skåret i tynne skiver og lagt i soyaolje til fineste "laksererstatning". Herfra er store størjelaster og hemmelige laksefangster blitt sendt videre ut i den store verden. Her har store krabbemengder blitt kokt og pakket.

Alle på Lovund husker Linas, en av Ludvigs sønner, en trofast kaisjauer i Fjellbryggas glanstid. Ludvigs eldste sønnn, Egil Fjellgaard, overtok etter hvert og utviklet bedriften videre i lag med sine sønner Oddvar og Emil. På 1980-tallet kom Oddvars sønn Per Olav med i driften og drev videre. Så dette var er en skikkelig familiebedrift.

Fjellgårdingene var rause av sinn og brygga og kaiet ble brukt av alle som om det far felleseie: Her la du til båten din, her losset du dagens fangst, her stjal ungene sine første epler, her lekte vi under kaiet på glatte kaistolper, her tyvspiste vi tørrfisk, her ertet vi gamlingene som egnet line, her satt kvinnene og rensket krabbe eller la ned sei i olje. Og om kveldene var ungdommen på Ishusdans. På 1900-tallet var Fjellgårdskaiet Lovunds viktigste møteplass.

På 1950-tallet etablerte bedriften et mottak for sei til henging på Naustholmen, rett over sundet. Plasseringen var mer tidsriktig, og fra 1980-tallet var aktiviteten på Bryggodden bare meget sporadisk. Bildet fra 1995 (fotograf Egil Thorvaldsen) vitner om lite bruk og mye forfall.